NKUL 2014

Idag skal jeg og 8-9 elever fra Markaplassen skole delta i en presentasjon av TV2 skole og Kikora sin pilot Levende Matematikk. Det skal bli spennende å vise en klassetime og det er selvsagt litt sommerfugler i magen til både meg og elever. Vi har fått øvd litt, men idag er det en generalprøve (hvis det blir tid nok) der alt testes for første gang i auditoriet. Det har uansett vært veldig lærerikt å være med Kikora og TV 2 skole og for elevene så har de fått et lite innblikk i hvordan man jobber.

Da er det buss ned til Gløshaugen og litt koordinering av elever som gjenstår. Det er ikke alle som er trygge på å ta buss, selv om tabellen skulle være enkel å lese. 

Reklamer

MatteMestern

MatteMestern var som sendt fra himmelen. Nøyaktig det vi trengte i en periode med lite tilgang på datamaskiner.

MatteMestern - Logo
MatteMestern

Jeg søker konstant etter digitale hjelpemidler som kan være gode verktøy for elever. Vi har dessverre de vante utfordringer som norsk skole har, nemlig ganske lite datamaskiner. Det er 27 datamaskiner fordelt på rundt 160 elever på 9.trinn. Det marginaliserer muligheten til å få til undervisning som utvikler elevenes digitale ferdigheter. I tillegg er de få datamaskinene vi har ikke tilgjengelig i   tentamensperioder og eksamensperiode. Da kables de opp et sted og brukes kun til å avvikle nevnte tester.

A NEW HOPE

Vi har heldigvis fått kjøpt inn 15 iPad i forbindelse med vår realfagsatsing og det var disse jeg øynet muligheten til å få trent litt med. Fantes det noe som var norsk og kunne være fint for å drille litt oppgaveregning? Fikk et tips gjennom Twitter og vil samtidig nevne at vil man følge med på utvikling idag, så er Twitter  genialt. Vi startet så smått å bruke MatteMestern og fikk en fin dialog med redaktør. Elevene var virkelig glade for å kunne bruke MatteMestern og satte stor pris på at man kunne notere i selve programmet. Fra før hadde jeg tipset dem om en kul kalkulator, så med denne svitsjet de fornøyde mellom MatteMestern og utregninger med kalkulator.

HVA GJØR MATTEMESTERN FOR ELEVEN?

Elevene kan logge seg inn via FEIDE og når de har fikset dette, etableres klassen gjennom ident fra It’s Learning. Lærer må ordne undervisningsgrupper og dermed kan man begynne å legge inn lekser, undervisningsopplegg og leksjoner. Elevene kunne sitte medMattemestern - Huske sin iPad og gjerne samarbeide med andre elever. Å løse en oppgave ble mer enn å finne et fasitsvar, det ble viktig å diskutere. Det behøver ikke å være en fordel at alle har hver sin iPad, men for at lærer skal kunne se på progresjon til den enkelte elev, er det lurt at man får jobbet endel på egen hånd.

Elever ble mer motiverte til å løse oppgaver og det var flott å få direkte tilbakemelding på om oppgaven var riktig eller ikke.  En behøver ikke en fasit eller at læreren er tilstede for å bekrefte. Elevene fikk mer anledning til å diskutere med hverandre og stemningen i timene med iPad og MatteMestern ble som regel god. En får fortsatt ikke fjernet de frustrasjoner som elever opplever når de sliter, men det er lærerens oppgave å løse.

HVA GJØR MATTEMESTERN FOR LÆREREN?

Når man har lagt inn leksjon, lekse eller undervisningsopplegg så blir selve undervisningen med elever veldig behagelig. Jeg kan som lærer konsentrere meg om å snakke om hva de gjør, hvorfor noe blir feil, hvordan de tenker, jeg får faktisk veldig god innblikk i hvordan deres læring foregår! Et tegn på læring er at man bruker sitt eget MatteMestern - Linkspråk. Når jeg kan spørre en elev om hvordan han/hun løste en oppgave og eleven svarer med sitt eget språk, da vet jeg at sjansen er stor for at eleven husker dette.

Etter undervisning kan jeg så se om det har vært oppgaver som mange sliter med og naturlig nok ta en gjennomgang i neste økt. Jeg kan planlegge den videre progresjon, om noen elever sluntrer unna oppgaver. Jeg slipper å samle inn en bunke med bøker, rette dem og levere tilbake noe som de færreste elevene gidder å sjekke. Jeg sparer mye tid, tid som jeg kan bruke med elevene. Jeg får flyttet fokus fra mye sekretærarbeid til å kunne vurdere elevenes nivå og gjøre grep for å øke sjansen for at så mange som mulig kan lære.

Mattemestern - Regning på nettet

 

 

SUMMA SUMMARUM

Regning på nettet får opp gløden står det i bildet der man omtaler elever ved Ekeberg skole. Jeg vil for vår del omskrive den til «Regning på brettet får opp gløden». Vi kunne gjøre oppgaver og forberede oss med et digitalt verktøy i en periode da datamaskinene var opptatt. Elevene var veldig fornøyde og etterhvert merket jeg at elever i andre undervisningsgrupper begynte å spørre de andre lærerne om ikke de også kunne få bruke iPad’ene. Etter en stund begynte de å si til meg at det var urettferdig at de ikke fikk bruke iPadene. Det var da jeg kunne si med tilfredshet: «Det er bare for de andre lærerne å booke iPad». Jeg bruker daglig IKT i mitt arbeid som lærer, fordi jeg mener det gjør min undervisning mer effektiv og øker elevenes mulighet til å lære. Det er bare for andre å gjøre det samme, men hvis de ikke ser en hensikt med det, kan jeg ikke forvente at de bruker ny teknologi. Synd for dem, eller kanskje mer synd for elevene.

Vil forøvrig takke Tommy Lykke Nordahl, redaktør i MatteMestern, for god hjelp og tilbakemelding. Det er flott når elevene ser at det er noen som aktivt følger med og er interessert i at man skal bruke IKT i fag.

Time is of the essence

Idag har vi hatt gleden av å ha besøk av Ellef Fange Gjelstad fra Kikora. Vi har hatt en liten gjennomgang før vi skal ha fremføring på NKUL 2014. Kikora har sammen med TV2 skole samarbeidet om en pilot som de nå kaller Levende Matematikk og den skal vi være med å demonstrere. Det blir hektisk nå, men det blir også spennende. Kikora er et fantastisk bra verktøy og jeg skal etterhvert lage et innlegg der jeg tar for meg fordelene med Kikora. Fra før har jeg også hatt gleden av å bruke Mattemestern, og her skal jeg også prøve å få lagt inn om de erfaringer vi har gjort i klasserommet. 

Av og til er det for lite tid til å dele det man gjør som lærer, det skal jeg nå bli flinkere til å gjøre. Bilder skal jeg også få med så dette ikke bare blir kjedelige tekster å lese.

HVEM EIER BALROGEN?

Idag har vi jobbet med en problemløsingoppgave som går på å sortere informasjon. Poenget er at man skal finne ut hvor de enkelte skal plasseres basert på gitte opplysninger.

Oppgaveteksten er som følger:

 Det finnes fem hus. Hus har hver sin farge og huseiere er av forskjellig rase.
 Alle drikker forskjellige drikker, spiller hvert sitt merke og har hvert sitt dyr.

 Nazgulen bor i det røde huset.
Orken har slanger.
Alven drikker te.
Det grønne huset ligger til venstre for det hvite.
Den som spiller X-Box har Troll.
I det grønne huset drikker man Kaffe.
I det gule huset spiller man Playstation.
I det midterste huset drikker man melk.
Hobbiten bor i det første huset.
Den som spiller Nintendo bor ved siden av huset med Drage.
I huset ved siden av der man har Pegasus, spiller man Playstation.
Den som spiller Sega, drikker øl.
Dvergen spiller Gameboy.
Hobbiten bor ved siden av det blå huset.
En drikker vann i huset som ligger ved siden av der man spiller Nintendo.

Hvem eier Balrogen?

HVORFOR EN SLIK OPPGAVE?

Å jobbe med logiske oppgaver er noe man trenger trening i. Fjorårets tentamen til jul viste klart at elevene ikke taklet problemløsning. Mye feil og mye frustrasjon. Det er en uvant måte å gjøre matematikkoppgaver på og det føles gjerne som noe annet enn å regne oppgaver. Hva må man lære for å løse slike oppgaver?  Bruk en strategi, del opp problemet i mindre problem. Bruk et hjelpemiddel (F.eks tabell).

En slik måte å arbeide på er fin med tanke på tentamen. På tentamen får man oppgaver der det må gjenkjennes type oppgave og hva man skal anvende for å få et svar. I tillegg er det fint å jobbe med konsentrasjonen, så en ikke gir opp for tidlig.Mange besvarelser har dessverre mange ubesvarte oppgaver, gjerne fordi man gir opp. Hvorfor gir man opp? Vel, det sier seg selv at en må øve mer på å jobbe og bruke tid. Utvikle en utholdenhet og ha pågangsmot.

GJENNOMFØRING

Endel elever er raskt igang med å sortere opplysninger i en tabell. De kjenner til lignende oppgaver og har en tanke om at de klarer denne. Noen starter litt forsiktig med å lese gjennom opplysninger og rekker opp hånden etterhvert som de enkleste opplysningene er satt inn.

De fleste lærere vet at nå følger en periode der noen elever opplever at de får til og mange oppdager at de har veldig mye kunnskap som ikke nødvendigvis hjelper dem med å forstå hvordan de kan løse en slik oppgave. Mange opplever at slike oppgaver er vanskelige og at å arbeide med noe som ikke med en gang gir et svar, det er dårlig gjort det. Slem lærer! Likevel må en gjøre denne typen oppgaver. Kommer den på tentamen? Slik tenker en elev idag. Er det verdt å lære seg? Kan ikke læreren bare gi ut tentamensoppgavene nå så en kan øve seg godt i de siste ukene? Det er uvant å jobbe, prøve, feile, og kanskje finne et svar. Gjør vi dette med planer så godt at elever mister evnen til å tenke selv. Kanskje det.

Det var et seiersrop fra noen elever som etter tredje forsøk fikk løst oppgaven. De var stolte og med rette. De hadde brukt tid og investert mye i å forstå. De hadde prøvd flere ganger og ikke gitt opp. De bygde selvtillit, erfaring og fikk belønning for å jobbe med problemet. Etterhvert fulgte flere og i en undervisningsgruppe var det konkurranse om å bli først ferdig. Det er 2 grupper med elever som ofte kniver om beste karakterer og å bli først ferdig med alle lekser eller oppgaver de får utdelt. Da trår den ekle didaktiker til og spør dem om å vise oppgaven for klassen. Her er det stillasjbygging for alle pengene.

Neste time skal vi jobbe med sjokkdidaktikk.

 

OfficeVibe

Har nettopp testet ut et flott program som er koblet opp mot vår sosiale tjeneste Yammer. Vi hadde besøk av Galskaperne ifjor på Markaplassen skole. De snakket mye om å få til et godt miljø på arbeidsplassen, gjøre noe for hverandre, spre energi og ha litt galskap i hverdagen. Dette er noe som har kjennetegnet arbeidsmiljøet ved Markaplassen og det er mange som har sansen for litt galskap. Det er laget andrehjelpskoffert, syterom og AMG-gruppa har jevnlige innslag der de har morsomme påfunn som liver opp i en hverdag med møter.

Jeg satt med Yammer sjekket litt applikasjoner som kunne brukes sammen. OfficeVibe poppet etterhvert opp og jeg likte det som sto der. Gjør aktiviteter som er ordnet i 5 kategorier (Wellness, Productivity, Social, Environment, Generosity). Som et eksempel så finner du følgende aktiviteter under Productivity:

  • Rydde e-post i innboks
  • Del en interessant lenke
  • Gjør en Pomodoro
  • Skriv et innlegg i blog (Det får jeg 110 poeng for nå)

Du får poeng for aktiviteter og hver mandag får du en ukentlig utfordring.Denne uka har jeg fått 10 utfordringer, der det blant annet er å ete en sunn lunsj, ha en James Bond dusj, lage kaffe for andre, gjøre litt Yoga, fortelle en vits og spise et eple. 

Det er med andre ord mye artig her og det handler mye om å få påminnelser om hva en kan gjøre. Dette mener jeg er veldig viktig når en kommer til det med å være effektiv og være oppmerksomme på sine kolleger. Det med å være effektiv handler idag ofte om å få gode tips til verktøy som kan lette hverdagen. Å se sine kolleger og oppmuntre dem er noe som bidrar til et bedre arbeidsmiljø og dette er også noe som bidrar til effektivitet. En fornøyd person arbeider mer og bedre enn en som er misfornøyd.

Bare en ting å gjøre, lag deg bruker og test ut. 

 

Prioriteringer i dagens samfunn

Dette blogginnlegget er i all hovedsak viet et innlegg min mor skrev til Levanger Avisa og som sto på trykk lørdag 08.03.14. Jeg synes det er betimelig å stille spørsmålstegn ved den utvikling vi har med tanke på det viktigste som finnes, nemlig oss mennesker. Gjør meg tjenesten og les innlegget som kommer under denne innledningen. Engasjer deg gjerne, spesielt hvis du kommer fra Åsen og vil gjøre noe for å motvirke en forringelse av tilbud for eldre.

Åsen, vår gode og fagre bygd.

Vanligvis er ikke jeg den som er ute med kommentarer til alt og alle, men denne gangen klarer jeg bare ikke å la være. Jeg og min mann bor i en dobbeltbolig i Åsenfjord, hvorav min mor bor i den andre delen av boligen. Hun fyller snart 91 år, og har bortsett fra 12 år bodd i Åsen. Her har hun hatt sitt arbeid, og hun har vært ivrig med i lag og foreninger som hele tiden har jobbet for Åsens beste. Dette har hun gjort i trygg forvissing om at det arbeid og den innsats hun har vært med på skulle gi henne en trygg og forutsigbar alderdom i Åsen. Gjennom Skjesol Sanitetslag har hun vært et aktivt medlem siden hun fulgte sin mor på de første møtene da hun var 12-13 år. Senere har hun og hundrevis av andre kvinner stått på for å samle inn penger, og fordele goder, deriblant til sykeheimen. Utenom penger støttet de også opp med arbeid på sykeheimen. Gjennom å være tilstede og servere kveldsmat, hjelpe til med hyggestunder for de eldre og annen innsats når det trengtes. Ofte sa hun da at «renten av dette vil jeg selv få når jeg blir gammel.» Min mor har alltid vært blid og utadvent, hatt godt humør, og vært full av pågangsmot. Så skjer det som skjer med de fleste som blir gammel, helsa begynner å skrante, og plutselig er man selv nødt til å be om hjelp. Hun fikk da komme på avlastningsopphold på sykeheimen, og fant seg godt til rette der oppe etter hvert. Hun kunne sitte ved vinduet og skue utover deler av den bygda hun er så glad i, og for henne representerte dette trygghet og forutsigbarhet. Videre fikk hun fortsatt være hjemme i perioder, med tre tilsyn fra hjemmesykepleien hver dag. Så begynner man å telle kroner på Levanger, og finner ut at det er ikke lønnsomt med sykeheimen på den måten den fungerer idag. Den alderdommen som hun har sett på som trygg, smuldrer plutselig bort. Hun får høre at Skogn helsetun, Breidablikktunet osv, kan bli alternativer for henne. Hun mister mildt sagt fotfeste, blir innesluttet og nervøs. Hvor blir det av gevinsten av det arbeidet hun selv har vært med å legge ned? Hun prater med andre eldre som henne også gråter og er fortvilet, er det ingen som hører på oss lenger da? Jeg bruker timer, dager og uker på å berolige og støtte, samtidig som frustrasjonen brer seg hos meg også. Jeg skulle så gjerne latt min mor bo hjemme hele tiden, men da jeg er blind, må jeg ha noen pusterom innimellom. Men jeg gråter over dette. Det var ikke slik jeg ville det. Jeg prater med mange om situasjonen, men de fleste mener at dette er jo noe de eldre må godta. Og da lurer jeg på om vi mellom 50 og 60 år på en måte dytter etter for å realisere oss selv. Hytteturer, sydenturer, vennegjengopplegg, virker på meg som at det betyr mer enn omtanken for våre eldre. De har jo lært seg at de skal ikke klage. De skal bare innrette seg. Jeg har også reist utenlands, og i og med at jeg ikke ser, har jeg vært opptatt av å komme i kontakt med befolkningen der jeg har vært. Har knyttet noen gode relasjoner, og har i alle fall fått se at der er de eldre en del av familien, omtrent inntil sin død. De er trygge i sine omgivelser. Da skjærer det meg i hjertet at rundtomkring på våre eldresentre, sitter det idag mange som tappert smiler, og forteller politikere og andre at, joda, de har det da bra. Vi bor jo i en av verdens rikeste land. Men ingen spør dem om hvordan de egentlig kunne tenkt seg å ha det. Jeg har holdt mange hender, tørket mange tårer, men også fått mange gode varme klemmer, bare for å lytte. Til slutt vil jeg spørre. Hvor er så dere politikere, som skal kjempe for bygda vår? Har, etter et folkemøte, hørt at noen gikk ut ganske krasst i begynnelsen, og ville forsvare det lille vi har i Åsen, for så å enes med flertallet til slutt. For meg virket dette folkemøtet som et spill for galleriet. Man utsetter saken, men har nok i virkeligheten allerede bestemt seg.  Dere som skal ivareta Åsen, er det deres egne plasser i politikken dere er mest redd for tro? Har i alle fall ikke hørt om at noen av dere har vært på banen. Vet dere egentlig hva som er Åsens beste? Jeg bare lurer. Jeg savner politikere som står opp for den plassen de bør kjempe for. Husk, dere blir gamle en gang dere også. Og vi som velgere, bør vel kanskje velge de som vi føler kan kjempe for det lille vi har igjen i Åsen. Åsen blir, etter mitt syn, delt opp bit for bit. Og alt trekkes til sentrum. Heldigvis har min mor i alle fall tre hjemmesykepleiebesøk hver dag. Disse gode hjelpere som farter rundt med klokka i hælene, smiler da i alle fall og er hyggelige, og de bruker de minuttene de har, til min mors og andres beste. Husk dere i de andre grendene, neste gang kan det være deres tur.

Åsenfjord, 03.03.2014

Rigmor Kvittem