Fremtidens skole – Finland v. 2.0

Jeg har blogget om aktivitetsuka vi har ved Markaplassen skole. Aktivitetsuka har vært litt arena for å knytte til seg eksterne ressurser og se om en kan få til en annen type undervisning. Kall det gjerne en visjon om fremtidens skole. Vi skal se muligheter, få elever til å se hva som kreves av dem i et arbeidsliv når de er ferdige med sin utdanning. Får vi det til, eller bør vi endre kurs? Finland utvikler den nå en spennende modell nå, kan den være mer interessant enn timeinndelinger på grunnlag av fagstrukturer?

LOOK TO FINLAND

Aktivitetsuka er et flott innslag i en ellers timeinndelt skolehverdag. Personlig ser jeg mange begrensninger i å ha fag all den tid en ikke lykkes med å ha tverrfaglighet, tema- eller prosjektarbeid. Når en er ferdig med utdannelse, så vil man sjelden finne en lignende måte å jobbe på. Å si at skole forbereder en på et arbeidsliv vil nok være en vågal påstand og jeg har truffet mange som viser til at ungdomsskole eller videregående skole var alt annet enn utviklende med tanke på School in 10 yearsinteresse for å lære. Hvorfor opplever man at flinke elever etterhvert mister anledningen til å utvikle sine talenter? Er den norske skolen for dårlig til å tilpasse individuelt? Svaret på dette er sammensatt. Samfunnet endrer seg raskere enn skolen samtidig som skolen ofte må drive etter kenguruprinsippet på grunnlag av stadige reformer. Der man i Finland opplever stabilitet og autonomi, får man i Norge streik, læreplanendringer, detaljstyring og kritikk. Det siste som har skjedd i Finland har blitt fremhevet gjennom denne avisartikkelen http://www.independent.co.uk/news/world/europe/finland-schools-subjects-are-out-and-topics-are-in-as-country-reforms-its-education-system-10123911.html

“We really need a rethinking of education and a redesigning of our system, so it prepares our children for the future with the skills that are needed for today and tomorrow.» Marjo Kyllonen, utdanningsminister Helsinki

Det som skjer i Finland er resultatet av at de ser et samfunn som skolen ikke forbereder elevene på. En skulle ønske at skole i Norge ikke var gjenstand for statsråder som vil ha sitt navn på enda en ny oppskrift som til nå ikke har bidratt til annet enn kvalitetsforringelse og nedsnakking av læreryrket. Det er kun en ting som for tiden er sikkert i skolehverdagen og det er at det blir streik i neste lønnsforhandling fordi man lar et konsulentfirma (Hovedstyret i KS) gradvis pulverisere det politikere kaller verdens viktigste jobb i valgår. Skole som bedrift preges derfor av at man får lite tid til å etablere en god kultur for opplæring, til det er det for mye støy utenfra og pålegg om å teste istedet for å utvikle. Derfor fortsetter man med fag, bruker læreboka slavisk og ser lite etter muligheter til å endre en skole som desperat trenger en revitalisering av form og innhold. Vil vi bryte ut av mønsteret? Look to Finland…

FREMTIDENS LÆRING
Vi har Smartboard i skolen, men få lærere bruker det. Vi har datamaskiner i skolen, men det er for lite til at hver elev kan regne med mer enn 3-4 timer per uke. Vi har legoroboter, men de brukes kun 2 timer i uka av de de som har valgfaget Teknologi i praksis. Media vil gjerne skyte på skolen og si at problemet er lærere som mangler kompetanse og at skolene ikke satser nok. Det er en grei påstand, men vil man se årsaken til hvorfor lærere får et problem med IKT, kan man ta en tur innom en gjennomsnittlig skole og observere hvor enkelt det er å drive med opplæring. Manglende support, dårlig nettverkstruktur, må flytte dataskap mellom rom siden en ikke har et datarom. Høres det ut som jeg sutrer? Nei, jeg krever bare at vi skal kunne gi elevene en undervisning som gir dem muligheten til å beherske jobber der man stiller krav til digital ferdighet.

“Young people use quite advanced computers. In the past the banks had lots of  bank clerks totting up figures but now that has totally changed. We therefore have to make the changes in education that are necessary for industry and modern society.” Pasi Silander, byplanlegger Helsinki

Det som egentlig skremmer mest, er en klokketro på at alle problemer skal løses med flere lærere, istedenfor å se på hvordan teknologi som en naturlig del av et arbeidsliv, skal bli en ferdighet elever skal mestre etter endt skoleløp. Professor Arne Krokan har i den senere tid fått mye kritikk etter å ha stilt spørsmålstegn ved Regjeringens satsing med å tilsette flere lærere. Hovedbudskapet er at man satser på noe man ikke vet gir en effekt!? Rapporten som sier dette i klartekst finner du her: Sprikende funn i forskning på lærertetthet. Arne Krokan er i bresjen med å tilpasse læring til dagens samfunn og har blant annet laget en MOOC kalt SmartLæring. are-you-too-busy-to-innovate1Han ser på hvordan teknologi endrer samfunnet og foreslår da i blogg at man godt kunne brukt pengene på å kjøpe inn iPad til mange elever istedet. Her bryter da teknologifrykten inn for utrolig mange og debatten blir etterhvert sporet av til å handle om at Krokan hevder at all god læring skjer med teknologi/nettbrett. Penget til Krokan sies vel best der han avslutter blogginnlegget med:

«I stedet for å investere i forskning som kan føre til kunnskap om hvordan vi kan bedre læreprosesser radikalt, investerer regjeringen og KrF mer penger i det som ikke virker. Forstå det, den som kan!»

Det er ikke for å være arrogant eller belærende jeg skriver dette, men for det meste har debatter gjennom media en tendens til å bli forferdelig ensporede og det er mer viktig å angripe enn å lytte. Denne tendensen har Bjørn Bolstad blogget om her: Hvordan skape en positiv debatt om skolen?

Jeg hadde en god twitterdiskusjon med Marte Blikstad-Balas, Jean.Baptiste Huynh og Simen Spurkland der vi konkluderte med det man sier i denne rapporten fra London Knowledge Lab: What the research say – iPads in the Classroom.

«No technology has an impact on learning in its own right; rather, its impact depends upon how it is used»No technology has an impact on its own

DragonBox vil ikke ha noen læringseffekt eller overføringsverdi om man bare deler ut nettbrett og lar elever spille seg gjennom. Det ligger ferdige manualer som kan lastes ned med et par klikk og her står det veldig godt forklart hva som er tanken bak spillet og den ferdighet elevene jobber med, det være seg ligningsregler eller geometriske setninger. En snakker her om at DragonBox i seg selv ikke kan gjøre så mye for en forståelse av ligninger og geometri om læreren ikke har tilrettelagt for at elever skal se at boksen etterhvert blir en x. Hvorfor skal boksen stå alene? Jo, fordi den er x og når vi har funnet x, så er det verdien av den som står på den andre siden.

Vi må kunne forvente at dette skjønner de fleste som arbeider med teknologi/dingser/apper/datamaskiner/smartboard, men debatten offentlig koker ofte ned til at man bestrider at teknologi har en læringseffekt. Vel, før man deltar i hylekoret, lytt til hva andre sier, les litt forskning og ikke bidra med kvalitativ synsing basert på egne mikrostudier der funn ikke kan bestrides av noen. Still spørsmål om hvorfor Regjering, til tross for at man ikke har forskning som tilsier at flere lærere gir økt læringseffekt, bevilger hundretalls millioner til nettopp dette. Er dette kvalifiserte lærere? Det er et veldig viktig poeng siden forskning som finner at økt lærertetthet gir økt læringseffekt påpeker at lærer må være kvalifisert, gjerne dyktig. Hvilke andre alternativ kunne man vurdert?

Learning_Connected_Not_CompartmentalizedVi må endre skolen til å speile samfunnet, for det vi ser idag er gjerne at timeplaner med fag bidrar lite til å utvikle relasjonell kompetanse. Forskere skriver om at elever ikke ser sammenhenger. En oppskrift i Mat og Helse er ikke matematikk ifølge elever når en f.eks skal halvere. Elever ser ikke at det er matematikk man anvender når en regner på fysikklover. Perspektivtegning i kunst og håndverk er ikke matematikk. Lesestrategier er bare for norsk. Kontekstuell læring gir gjerne fattige erfaringer og det blir mer vanskelig å se viktige sammenhenger.  Hva skjer om man da har lite tverrfaglighet eller tema- og prosjektarbeid? Hva om man ikke besøker bedrifter eller utdanningsinstitusjoner høyere opp i læringsløypa? Da står man igjen med skolefagene som man blir ferdige med. Er det slik skole vi vil ha?

Reklamer

LærerIKT med programmering i skolen

I uke 3 ble det gjennomført et opplegg ved Markaplassen skole i anledning den årvisse aktivitetsuken. Dette var det tredje året jeg har vært med på aktivitetsuken og denne gangen ønsket jeg å bryte med Legoprogrammering og gå mer i retning teknologi og programmering. Denne bloggposten handler om planlegging, gjennomføring og refleksjon etter endt uke.

Jeg har vært ansatt ved Markaplassen skole i snart 3 år og har i den tiden eksperimentert endel med teknologi og anvendelse av det i fag. Noen vil si jeg er for engasjert, men med tanke på den teknologi vi omgir oss med idag, så er det ganske naturlig å prøve ut for å få erfaringer med det som skjer nå.

Før planlegging hadde jeg hatt gleden av å bli kjent med Lars Klingenberg og Kodeklubben Trondheim. kodeklubben trondheimHan holdt et kurs i Scratch og Kodu ved Markaplassen skole ifjor. Elevene likte dette godt og med disse positive erfaringene fikk jeg også kommet i kontakt med andre personer i Trondheim Kodeklubb. Håkon Kaurel har vært ansatt ved skolen for å undervise i programmering for et par elever. Vi har sett at flinke elever gjerne trenger noe som skolen ikke kan tilby og her har programmering gitt en veldig positiv effekt. Vi har testet Raspberry PI, Arduino, Pythonkoding og i sum ga det meg idèen om å kjøre en hel uke med teknologi/programmering. Det er ikke for å rakke ned på Legoroboter og programmeringen som kan gjøres der, men jeg så større muligheter med Arduino.

TrondheimMakersLogo_sort

Et nettverk har sakte men sikkert etablert seg og gjennom tips og tilfeldigheter kom jeg i kontakt med Frode Halvorsen som er daglig leder i Trondheim Makers. Han hadde utviklet et opplegg sammen med andre som gikk på å bygge en enkel robot gjennom en ATmega 328P Xplained Mini som hjerne.

ATmega328P_Xplained_Angle_thErfaringer fra Arduino gjorde at det var kult å teste ut en robot som drives av en mikrokontroller som er norsk. 2 av våre lærere hadde deltatt ved kurs om Arduino holdt av Nils Kristian Rossing ved Skolelaboratoriet. Vi brukte dette kurset som start for elever og Mette Svendsen holdt Arduino introduksjon.

Mette har forøvrig vært Newtonlærer og har god kontakt med teknologimiljøet i Trondheim. Den tredje læreren, Magne Mittet, er også av de teknofile ved Markaplassen skole. Han hadde ansvar for å suge til seg inntrykk og sørget også for at man fikk grundige tilbakemeldinger på aktiviteter gjennom spørreskjema i Google Docs.

Programmet for 5 dager ble da som følger:

Mandag: Oppstart, registrering. Introduksjon om Arduino. Gjøre oppgaver i Arduino.

Tirsdag: Informasjon om elektroniske kretser. Bygging av robot (Trondheim Makers)

Onsdag: Bygging av robot.

Torsdag: Programmering Scratch, Python (Kodeklubben Trondheim)

Fredag: Konkuranse i Arduino og robot.

MANDAG

Arduino 1Elever fikk en oppstart med historikk rundt mikrochipen som brukes i Arduino. Siden Alf-Egil Bogen og Vegard Wollan utviklet en chip som ble en suksess og nå brukes i det meste av teknologiske innretninger. Det er viktig at elevene ser mulighetene i teknologibyen Trondheim og får innblikk i at her finnes det jobber for fremtiden i blant annet Atmel Norway. Elever fikk koble opp enkle kretser, der de blant annet fikk kontrollere en LED og etterhvert prøve å lage et trafikklys. Vi var spente på om dette kunne bli for vanskelig, men det var mange som fikk koblet opp og eksperimentert med forskjellig hastighet på blinking, variere med 2 lys og tilslutt gjøre oppgaver rundt et trafikklys.

Skisse som var foreslått fra Skolelaboratoriet fungerte veldig bra og et slikt opplegg skal en få til i f.eks Teknologi i Praksis.

TIRSDAG

Arduinolodding 1Dette var starten på en ny erfaring for både lærere og Frode Halvorsen. Det var første gang han skulle teste dette i skole og var spent på hvordan dette ville gå. Jeg sa tidlig fra at det var ikke noe problem om vi krasjlandet underveis, det viktigste var å få litt erfaring med å gjøre noe slikt i skolesammenheng. Frode forklarte litt for elever når det gjaldt robotbyggingen og etterhvert fikk de gyve løs. Det sies at lærere prøver å ha veldig kontroll på hva som skjer i et klasserom, vel, her kunne en nok skremt vettet av mange garvede lærere. Robotkropp 1

Elever som skjærer ut robotkropp med tapetkniver, limer sammen med limpistoler og lodder på kretskort. Det ble en intens opplevelse for alle, men det gode var den interesse og motivasjon som man kunne oppleve. Det var ikke behov for friminutt, det var innsats og det var vilje til å overkomme utfordringer underveis. 6 timer gikk unna og elevene gledet seg til å bygge videre neste dag.

ONSDAG

DSCF1711Det var bare å fortsette der man lapp dagen før. Lukten av brent lim, brente kretskort og overopphetede kretser (Loddet man unøyaktig gikk det ofte mot en kortslutning av batteri). Det var en jente på gruppen og hun hadde i løpet av utskjæring, liming og lodding opplevd mye mestring og utbrøt spontant: «Dette er så kult!». Det var elever som ikke hadde loddet en eneste gang før, men som nå laget perfekte loddepunkter. De lærte av hverandre, av lærere og spurte hele tiden om hjelp og tips. Det var sjelden noe pause og innimellom begynte små roboter å pile frem under pulter.

DSCF1749Å sette på beina var en morsom prosess, for mange lurte på hva som ville bli best med tanke på å f.eks få robot til å gå fort. Det ble bøyd og justert, en sniktittet på hva andre gjorde. Fikk de kanskje robot til å gå bedre hvis bein var korte, eller litt mer bøyd? Ingeniørfasen var den mest kreative og her fikk man betalt for å lage en konkurranse som den endelige testen. Raskeste robot, mest nøyaktige robot og beste design/konstruksjon. Elever fikk mulighet til å konkurrere på forskjellige vis og robotene ble etterhvert utviklet i den retning man så sin største vinnersjanse. Dagen ble avrundet med å sette unna roboter og glede seg til fredagens konkurranser.

TORSDAG

20150115_083256Her fikk vi igjen besøk av Kodeklubben Trondheim. Håkon Kaurel hadde med seg Eirik Fosse og Kristine Lund Mathisen. Elevene fikk prøve seg på programmering i Scratch og Python. Å få installert Python hadde ikke vært så enkelt siden maskiner i skole kun kan legge inn program som er lagt inn av systemadministrator. Heldigvis kunne en få lagt inn Python med en lokal administratorkonto. Det ble programmert og gjort oppgaver fra opplegg som Trondheim Kodeklubb har gjennomført før. Det var mange som fikk til programmeringsoppgaver og endel dristet seg også til å teste ut blant annet Processing (Gjennomførte dette i kodetimen i uke 50 ifjor). Eleven som testet ut dette hadde blitt litt hekta i kodetimen vi gjennomførte og begynte etterhvert å tilegne seg informasjon selv ved å lete på nett. Dagen etter begynte han å se på logiske operatorer i Arduino, så her var det tent en ild.

FREDAG

Startet dagen med klargjøring med konkurranser. Håkon Kaurel var med idag også, så jeg kunne ta et lite møte med Tjerand Silde angående en lærerkonferanse Kodeklubben Trondheim skal holde. Jeg ønsker å bidra på konferansen og vi hadde derfor et møte for å diskutere litt opplegg og hvordan en vinkler dette for å sikre at mange lærere vil komme. Jeg vil fortelle om de erfaringer vi gjorde i denne aktivitetsuka og forhåpentligvis bidra til at vi får benyttet Kodeklubben mer i skole og knytte godt samarbeid med lokale institusjoner som NTNU.

Konkurranser med roboter gikk på presisjon, fart og beste design. Her var det mye kreativitet og variasjon å spore. Å fortelle hvordan dette forløp gir ikke like godt inntrykk som å se en video: Robotløp. Etter løp ble det så vurdering av roboter med tanke på design, lodding osv. Robotparade

REFLEKSJONER

En veldig intens uke til tross, det var virkelig kult! Elever som IMG_20150112_125447møtte utfordringer med pågangsmot og innsats. Interesse, nysgjerrighet, engasjement og tilstedeværelse. En kan oppleve at et klasserom fortoner seg som en plass der en forsøker å skape engasjement og at en ofte mislykkes med å få elever til å gå inn for noe helhjertet. Det opplevde vi ikke her og det sier vel det meste når elever spør om å få slippe å gå til friminutt.

I ettertid ser vi at en hel dag med programmering i Scratch/Python ble litt tøfft. Elevene ble slitne og en bør nok korte ned en slik økt ved en senere anledning. 2-3 timer er nok optimalt, deretter bør en ha en aktivitet som gir litt mer variasjon. Med Arduino fungerte dette veldig godt, for en programmerte ikke så mye, men måtte koble riktig, teste litt og fikk mer variasjon.

Alt i alt, mange erfaringer rikere. Kjempeinnsats fra Trondheim Makers og Kodeklubben Trondheim og en kjempeuke for elevene som valgte programmering.

Programmering under aktivitetsuke Markaplassen 16. – 22. januar

Markaplassen skole arrangerer aktivitetsuke 16. – 22. januar. Dette er en uke som primært er for at elevene skal ha enten yrkespraksis eller aktivitet på skolen definert etter hva lærere kan tilby. Jeg har deltatt under Lego League eller Legoprogrammering i 2013, 2014 og i år vil vi tilby programmering. 

Markaplassen har hatt aktivitetsuke som et kjærkomment avbrekk i en ellers timeinndelt undervisningssyklus. Jeg har vært så heldig å få være ansvarlig for programmering i år og har benyttet meg av anledningen til å få inn gode aktører i Trondheim. Det er blant annet Trondheim Makers og Kodeklubben Trondheim.

kodeklubben trondheim

TrondheimMakersLogo_sort

En grovskisse for uken er som følger:

Introduksjon av elektroniske komponenter, enkle koblinger på utviklingskort og programmering med Arduino. Bygging av biler til Nerdy Derby, litt testing av Littlebits. Det blir koding med Scratch, Kodu eller Python. Vi skal også organisere en lagkonkurranse siste dag.

Dette er første gang vi tester ut dette på Markaplassen skole, så vi håper at mange interesserte tar turen innom for å se, diskutere eller utveksle idèer. Vi har 24 elever som er påmeldt og vi tar sikte på at de skal få en skikkelig kul uke med programmering, utvikling og testing.

Jeg er åpen for å arrangere en liten TeachCodeMeet (Et TeachMeet for koding der vi utveksler idèer om å bruke programmering i undervisning).

Smart Læring i naturfag

I SmartLæring MOOC har jeg fått arbeidsoppgaver som har gitt meg anledning til å reflektere over min bruk av IKT. Jeg har hatt en student inne i timer en periode nå og da jeg fikk en melding på fredags morgen forrige uke, så jeg muligheten til å teste ut litt.

Det startet som sagt med at min student var syk og meldingen tikket inn mens jeg var på tur til jobb. Min første tanke var «Yesss!». Nå kunne jeg teste ut litt av det jeg ivret etter å prøve. Jeg hadde et par dager i forveien lært meg å legge inn twitterfeed i It’s Learning og laget et opplegg ganske raskt på tur til arbeid. De skulle ha om induksjon av spenning og student hadde lagt frem 4-5 sett som kunne brukes for å vise induksjon av spenning ved hjelp av spole, magnet og et multimeter.

Jeg ville oppnå 2 ting i denne 90-minutters økta.

1. Bruke twitter på en måte som kunne vise arbeidet de gjorde i økten, samt stille og svare på spørsmål.

2. Få noen elever til å lage en læringsvideo om de ble ferdige

TWITTER Twitter

Elevene har så langt ikke helt fått sving på twitter og de må få flere innspill på god bruk. Twitter er et fantastisk verktøy for informasjons- og kunnskapsdeling, men de elever som bruker det er foreløpig mest opptatt av å følge kjendiser/stjerner/idoler og prøve å få mange til å følge seg selv. En klassetwitter blir dermed ikke så enkel å få til når erfaringene med twitter foreløpig er ganske fattige.

LÆRINGSVIDEO Læringsvideo

Erfaringene med pilot om matematikk til TV2 skole gjorde meg interessert i hvordan en kunne bruke læringsvideo. Det samsvarer bra med trenden om å synliggjøre læring (Hattie), for elevene får jobbe med alle 5 ferdigheter om man bruker læringsvideo optimalt. Mitt mål var at de skulle lage en læringsvideo og få et startpunkt for arbeid senere (Når student er ferdig med praksis).

SNURR FILM

Kjapp klargjøring av utstyr, 2 elever skal i tillegg ha en utsatt prøve. De får et grupperom, utdelt ark, kjør! Så henvender jeg meg til klassen, kjører igang SmartBoard (Jepp, jeg er en av få som bruker SmartBoard). Oppdraget var som følger:

Gå sammen 2 og 2. De med nummer 1-14 starter med iPad. De med nummer 15-28 gjennomfører induksjonsforsøk.

Når man hadde iPad skulle man ta bilder av forsøk, lage video eller skrive inn spørsmål og svar på twitter. Naturfag dashboard på It’s Learning la jeg frem på SmartBoard så de kunne se aktivitet. Når man gjorde forsøk var det viktig å tenke gjennom hva de skulle finne ut. Kunne de lese det som sto på multimeter (Hva er V, A, og den rare greske bokstaven?). Å lage en læringsvideo innebærer at man må ha kontroll på det man skal lære noen andre om, derfor stiller det krav til det ferdige produkt. Det er lett å finne ut om det er faktafeil, så en bør ha sjekket sin egen forståelse av hva som skjer. Når video er ferdig, da er det ikke mulig å bortforklare det som er snakket inn.

Elevene setter igang og nå kan jeg som lærer gå rundt, observere, diskutere og veilede. Det er et mål å ha elevaktiv undervisning og sørge for at lærerprat blir minimert. Elevene skal diskutere sammen, finne ut og utvikle sin egen forståelse/kunnskap. Denne klassen er ganske godt drillet på bruk av både digitale hjelpemidler og er vant med å ha litt åpne problemstillinger. Det er en forutsetning som er viktig når en skal ha flere prosesser som går parallelt. Hvis elevene er ukjent med utstyr, hjelpemidler og i tillegg har lite erfaring med å være aktive, da kan lett slike økter bli utfordrende å håndtere.

Det er underveis jeg da får anledning til å vurdere om hvem som kan ta utfordring med å lage en video som jeg skal bruke til neste økt. En bør selvsagt ikke utfordre elever som har nok med å henge med, men heller ansvarliggjøre de som nå mener å ha forstått. «Fint, kan du vise meg det nå? Lag en læringsvideo som klassen kan se senere».

Underveis så bruker jeg også å ha med ClassDojo på min mobil. Da kan jeg registrere hvem som jobber selvstendig, hjelper andre, ikke kommer igang eller har problem. ClassDojo er et verktøy for å registrere aktivitet i timer, samt at en kan kommunisere direkte med foreldre. Stas for en forelder å få se sin pode stolt vise frem en oppkoblet spole der man induserer spenning.  En moderne skole skal være gjennomsiktig, så kan foreldre bedre vite hva som skjer i fag og hva elevene jobber med.

ALLE VAR ENIGE OM AT …..

På slutten av time oppsummerte vi økt og jeg fikk snakket om det metertingen (Voltmeter, amperemeter, spenningsmåler osv). Elevene fikk se at å vite hva V og A var for noe hadde betydning. At det sto f.eks mA kunne fortelle noe om hvor sterk strøm det var og at det greske symbolet hadde en mening (Lærebok er i tillegg så kul at den nevner både motstand og resistans som om det skulle være 2 vidt forskjellige begrep). 2 grupper er stolte over å ha laget sine læringsvideoer og jeg får dem til å dele det med meg via DropBox.

«Kan dere lage ferdig med tekst og litt fancy overganger?» Jo, det kunne det prøve. Dessverre falt lærer for fristelsen til å lage det ferdig og resultatet kan man se her: 

Det ble ganske bra til et første forsøk synes jeg.

Nedsnakking av læreryrket

Noen ganger kommer man over noe som er skrevet på Facebook som er så bra at en vil dele det med alle man kjenner og håper at de man kjenner deler videre. Isak Veierud Busch har skrevet dette innlegget på en facebookgruppe som heter Arbeidstidsforhandlingene. Her er det per idag 30 076 medlemmer og det hender ofte at det blir skrevet knakende gode innlegg. Etter ingress følger innlegget, som ifølge forfatter er skrevet uten å ha korrekturlest eller sjekket for feil. Likevel er dette så bra at eventuelle feil drukner i det viktige budskapet. Enjoy!

Hr ærede kunnskapsminister Torbjørn R. Isaksen.

Når du kom inn i regjeringen, var det mange av oss unge lærere som var positive. Endelig en som skjønner skolens rolle i det moderne samfunnet, tenkte vi. Endelig slipper vi en av de sedvanlige grå og trauste reforms-dinosaurene! Jeg er ingen høyremann, men likevel nikket jeg anerkjennende når det ble kjent at det var du som ble tildelt denne svært viktige ministerposten. Med tanke på at du hadde vokst opp med lærere i familien (akkurat som meg) måtte du jo ha en viss peiling på yrket. Du hadde vel selv sett hvor mye lærerne jobbet, og hvor mye denne jobbingen faktisk kostet. Og som tidligere lærervikar, hadde du jo også en viss førstehåndserfaring med det å stå i et klasserom.

Jeg har aldri tatt mer feil i mitt liv. Du startet med å love gull og grønne skoger, som alle før deg. Du snakket vakkert om karriereveier og de kloke hodene du skulle få inn i skolen. Alt i skolen skulle bli såre vel! Så kom budsjetter og realiteter også til deg. Jeg tror nok at engasjementet ditt er oppriktig, og jeg håper og tror du faktisk ønsker en bedre skole i Norge. Men jeg må si at jeg undrer meg litt over din svært mangelfulle kjennskap til profesjonsutøvelsen til en yrkesgruppe du har (og skal ha) så mange meninger om.

Det provoserer meg grenseløst at du implisitt i enhver uttalelse du kommer med, trekker frem hvor elendige lærere Norge har. Jeg har selv opplevd dårlige lærere, både som elev og kollega. Dette er heldigvis et mindretall. Ikke i et eneste tilfelle har dette skyldtes manglende fagkunnskap. Det har vært på grunn av dårlig relasjonskompetanse. Ærlig talt, hvor dyktig med tall må man være for å kunne evne å lære bort gangetabellen til en småskoleelev? Her er det faktisk din evne til overføring av kunnskap som er avgjørende! Jeg registrerer at Hr. Kunnskapsminister mener at klassestørrelse ikke har noen betydning for resultater. Vel, det er vel såpass enkel matematikk at selv en skarve adjunkt skal være i stand til å regne det ut. 20 elever delt på 45 minutter = 2,25 minutter per elev per time. 10 elever delt på 45 minutter = hele 4,5 minutter per elev per time. Ingen skal komme her og fortelle meg at en elev som får mindre oppfølging i hver time har bedre forutsetninger for læring enn den som har mindre. Til dette trenger man ikke rapporter og forskning (selv om dette også finnes), men sunt bondevett.

Din løsning på manglende resultater i relativt intetsigende undersøkelser (PISA) er å heve karakterkravene i matematikk for lærerstudenter. Hva i himmelens navn skal dette tjene til? Enda færre lærere? Om dette er målet, har du sannelig triumfert. Hvordan er det mulig å være så naiv at man tror at de eminente realfagselevene vil søke seg til lærerutdanningen utelukkende på grunn av at det blir vanskeligere å komme inn? Det er bare et forsvinnende mindretall som er så idealistiske at de velger en årslønn på 400.000 fremfor 700.000, og en jobb der de i tillegg kommer til å tilbringe adskillig flere timer i løpet av et år enn i de fleste andre yrker. Og ikke kom med «lange sommerferier». Det stemmer ikke.

Forventningene til læreyrket er i stadig utvikling. Stadig mer rapportering, stadig flere kritiske foreldre (noe som isolert sett er positivt), større klasser, og stadig mindre tid sammen med hver enkelt elev. Vi ser at norsk skole sakker akterut, men ingen gidder å ta grep. Lærerne har i årevis bønnfalt politikere om å innse alvoret, men ingenting har blitt gjort (bortsett fra at man behørig har plassert skylden på lærerne, såklart).

Det første du og andre politikere er nødt til å gjøre, er å slutte å snakke ned yrket. Dere er urovekkende konsekvente, når dere skal finne løsningene på utfordringer i norsk skole. Dere påstår at dere vil gi læreryrket respekten tilbake – vel , da er det kanskje naturlig å starte med å vise respekt for yrket selv?

Mvh
Isak Veierud Busch

Skoleutvikling og Connectagon

Markaplassen skole har startet et skoleutviklingsprosjekt. Inn som ekstern ressurs er Henning Fjørtoft. Vi hadde første møte tirsdag 9.september 2014. Dette er litt fra det som skjedde i kurstiden og dagene etter det. 

Vi satt i kurs fra kl. 13:00 til kl. 15:30. Endel av det som kom innledningsvis var kjent. Så for å skjerpe meg litt startet jeg med multitasking. 5 minutter med multitasking (Høre på kjent stoff mens man bruker datamaskin til informasjonsinnhenting)

  • Sjekket twitter, fant Henning Fjørtoft der. Follow @hennif
  • Så en interessant post om Connectagon. Leste litt mer om det og oppdaget at dette skulle han prøve på oss!).

Jeg er alltid klar for å lære noe nytt, så lenge det er nyttig tilskudd til lærerporteføljen. Det så ut til at dette var et verktøy for å synliggjøre elevenes læring og stimulere til samarbeid/diskusjon. Blogging gjør at min læring blir synlig for andre kolleger. Hva syntes jeg om dette? Kan andre bruke det jeg har gjort/tenkt? Hvilke erfaringer gjør man som kan komme andre til gode?

Dagens utfordring er å bruke blogg og jeg fletter samtidig inn et eksempel på Connectagon. Jeg vil også vise hvor raskt en kan få til utvikling og engasjement med noen enkle grep.

Connectagon ble interessant for meg siden det ville være et verktøy for å utvikle samarbeidslæring og samtidig vise elevenes læring. Den oppgaven vi fikk av Henning Fjørtoft skal jeg ikke bruke tid på, men se på det jeg satte igang med elevene påfølgende dag.

Connectagon er da et morsomt ord som bruker Connect og Hexagon. Skulle en fornorske kunne det blitt samarbeidssekskant. connectagon

Formålet er at man velger seg et tema i midten, så beskriver du stikkord/nøkkelord i neste kant og i ytterste kommer med beskrivelse/forklaring. Når dette er gjort skal en så finne noen andre som har skrevet noe lignende (Koble på deres kant) og snakke sammen. Har vi det samme? Hva mener du/jeg?

Jeg fikk umiddelbart en Eureka etter gjennomføring og tenkte på at dette var virkelig det jeg hadde lett etter lenge. Noe som kan aktivisere elevene og fokusere på læringsprosessen. Planen ble lagt for morgendagens timer.

2 timer matematikk med 2 forskjellige grupper. Vi jobber med statistikk og har vært gjennom median, gjennomsnitt, søylediagram, histogram osv. Brukte ettermiddagen og litt av kvelden til å tenke gjennom og forberedte en rå start på neste dag.

Dagen kom og etter en kjapp laget word-mal og utskrift av 58 eksemplar ble det morgenmøte. Min fagleder spurte hva jeg skulle gjøre med Connectagon og jeg fikk anledning til å fortelle resten av team om opplegget. Det kan man kalle at det er kultur for å prøve ut nye ting!

 

Gjennomføring i timer gikk veldig bra og elevene kom med tilbakemelding. De påpekte følgende fra disse øktene:

  • Fin måte å repetere
  • Greit å få muligheten til å fortelle andre og øve seg på å forstå det man hadde skrevet
  • Hvis man kunne alt fra før, så ble det liten vits i en slik øvelse
  • Veldig fint å kunne snakke med 1 og slippe å f.eks presentere for alle eller en gruppe.
  • De fant ut at de hadde misforstått eller blandet noe (F.eks median og gjennomsnitt) og fikk da anledning til å lære hva som var riktig

Jeg merket meg at det var klare fordeler med denne øvelsen med tanke på å bruke Connectagon i klasserommet.

  • Elevene kunne skrive ned fra bok (repetisjon 1), lese over hele Connectagon (repetisjon 2), fortelle til en annen med egne ord (repetisjon 3/forme til sin egen kunnskap) og diskutere (Bekrefte kunnskap)
  • Lærer får overblikk over klassens læring. Hva kan elever godt (Det de fleste har skrevet på Connectagon), hva som er vanskelig (Veldig få har skrevet det ned)
  • En har en øvelse som gir elevene mulighet til å snakke med flere og opparbeide en samarbeidskompetanse
  • En får øvd på å omformulere det som står i boka til noe en selv kan skjønne (Bruker eget språk)

Helt konkret så jeg at elevene hadde problem med variasjonsbredde, histogram og klassebredde i statistikk. Dette var det veldig få som skrev inn i Connectagon og det ble tydelig for meg når jeg begynte å spørre elever underveis. Dette må nok gjennomgås litt mer. De fleste hadde god oversikt over andre diagramtyper, typetall, median, gjennomsnitt osv. Dette ga meg som lærer en god oversikt over elevenes læring og jeg kunne vurdere om noe trengte oppfriskning eller ny gjennomgang.

Det er endel elever som  trives veldig god med sin egen læring og ikke ser poenget i å samarbeide (Til eksempel så er det disse som ofte driver gruppearbeid alene mens det er 2-3 gratispassasjerer). De har få erfaringer med at de kan lære av andre og i så måte kan dette være greit å ikke gjøre til et problem. En kan si til elever som stiller seg negative til slikt at det viktigste er at en benytter en bevisst strategi/studieteknikk. team_building

I den ene gruppa fikk jeg en direkte utfordring da en elev erklærte at dette ville hun ikke lære noe av. Hun ville jobbe på sin måte, dermed basta. Da var det veldig fint å kunne dra hevd på det Henning Fjørtoft vektla ved vår første kurssamling. Hvis en kunne gå sin egen vei i en klasse og ikke tape ansikt, da var det et veldig godt klassemiljø. Det var dette som da slo meg som en gyllen mulighet til å statuere et eksempel og ga eleven ros for å stå for sitt valg. Jeg sa at hun var tøff som utfordret meg og at det sto respekt over at hun valgte å gjøre det hun mente var beste for henne. Det er det vi vil at elevene skal gjøre, nemlig ta bevisste valg.

 

Det som blir veldig viktig i en forlengelse av dette er selvsagt å utstyre elevene med en innholdsrik ryggsekk med strategier og studieteknikker. Mange selvgående elever vil dra fordel av å ha flere muligheter og etterhvert oppleve at en samarbeidsprosess kan gi et såkalt kognitivt overskudd eller det man før kalte synergieffekten i gruppearbeid. Samhandlingskompetanse er ikke kun forbeholdt lagspillere i idrett, selv om det er der man oftest bruker ordet.

Connectagon blir en del av min verktøykasse i tiden fremover.

featured

 

 

Twitring for lærere – 5 tips til bruk i klasserommet

Jeg startet mitt prosjekt med å twitre i klasserommet ifjor. Erfaringene med dette har så langt gitt meg noen åpenbare fordeler med å bruke twitter i klasserommet. Her kommer 5 enkle tips for innføring.

1.Lag en felles twitterkonto for klassen

Det viser seg at elevene ikke vil bruke egne twitterkontoer i skolesammenheng. De vil gjerne unngå å få oppmerksomhet fra skole, for skole oppfattes som mindre kult på fritiden. En elev fortalte meg at han ikke ville at andre skulle se at han f.eks twitret om skole. Det kunne ødelegge status i forhold til andre han kjente fra andre skoler.

2.Få foreldrene med på twitter

Foreldre vil gjerne få innsyn i hva som skjer i klasserommet. Med twitter har du en enkel måte for å vise hva elevene gjør. Foreldre behøver bare å lage en twitterkonto de kan følge klassekonto.

3.Legg til interessante twitterkontoer

Twitterkanalen bør ha godt innhold og for å ha litt aktivitet på kanalen er det lurt å følge kilder som har kvalitet. Vil man søke opp slike twitterkontoer, så bruk søkefunksjonen. Se på profilene og les gjennom info. Sjekk hva de twitrer om og ser det bra ut, legg dem til. En dårlig twitterkilde er gjerne en som stort sett retweeter og bruker favorite. En vil ha noen som er produsent, ikke konsument.

4.Legg ut materiale som er bra for undervisningen

Sørg for at twitterkanalen gir elevene en fordel. De som følger med får gjerne gode linker eller annet materiale som krydrer undervisning.

5. Få elevene til å bruke twitter

Oppfordre til å twitre ofte. Legge til bilder fra naturfageksperimenter, undersøkelser i matematikk, dikt i norsk. Få elevene til å omtale andre twitterkontoer. Hvis du bruker MatteMestern, finn ut hva twitterbruker er (@mattemestern) og nevn i en tweet.

Forarbeid, twitterhjelp og rasering av mobilhotell #Smartlæring

Tenkte jeg skulle vise til hvordan jeg som en lærer forbereder min start med å flippe klasserommet. Håper dette kan være med å avkrefte myten mat digitale dingser bare tas i bruk uten noen plan for læring.

Det er søndag, jeg har avsluttet en trivelig frokost med min familie. 3-4 naturfaglærere har tatt et initiativ til en start med å flippe klasserommet. Vi har en dyktig tegner i Alejandro som skal utnyttes maksimalt med tanke på å få til egenprodusert grafikk. På utfordring har han allerede laget noen gode grubletegninger. Trondheim kommune har fått lagt inn Screencast-o-matic og det dekker ganske greit behov for å få filmet av skjermbilde. Fordelen er et enkelt og oversiktlig grensesnitt og en kommer raskt igang med å lage gode læringsvideoer. Jeg fikk enkelt laget en informativ video til mine kolleger og venter nå litt spent på at de også lager noe som en test. Jeg er veldig komfortabel med å presentere på min datamaskin, så dette programmet vil dekke mye med tanke på å presentere oppgaver i Geogebra, Excel, MatteMestern, Kikora osv. Det som ikke blir like enkelt er å få til litt skriving med penn. Jeg har ingen intensjoner om å kjøpe noe digitale tegnebrett, så da må en finne noe som egner seg på f.eks nettbrett. Markaplassen skole har per idag 15 iPad etter innkjøp fra midler til realfagsatsing ifjor.

Twitter dskusjon med Simen Spurkland
Tweet Tweet!

Jeg stilte spørsmål på twitter i anledning flipping av klasserom og Simen Spurkland sendte meg en kort videosnutt laget i Educreations. Det så lovende ut og jeg startet da med litt testing denne rolige søndagsmorgen. Jeg har som en regel at program en skal bruke i undervisning bør støttes på så mange plattformer som mulig (IOS, Android, WWW). Jeg prøver å følge en BYOD (Bring Your Own Device) tilnærming siden skole ofte har lite datamaskiner, nettbrett o.l. I tillegg kan elevene oppdage alle de flotte læringsverktøyene som finnes for mobil og nettbrett. Dette er bevisst gjort fra min side, siden jeg som lærer må lære elevene å bruke disse dyre dingsene på en god måte. Det er ikke et problem at elever bruker Facebook, SnapChat eller Instagram i undervisningen, det er måten de bruker det på som er viktig. Det er derfor jeg synes at alle oppslag om å lage mobilhotell vitner om å problematisere verktøy istedetfor å se de enorme mulighetene.

June Breivik skrev ganske treffende om dette i sitt blogginnlegg Sjekker inn på mobilhotell og ut av fremtidBladproblem 1953en. Til eksempel kan en se på denne interessante saken fra 1953. Disse nye kulørte bladene skaper problemer for undervisningen og en anmoder om at de må legges igjen hjemme ellers risikerer man at oppmerksomhetstyvene blir ødelagt i læringens navn. Virker litt absurd nå? Jeg tør garantere at det ikke opplevdes som absurd da.

Tilbake til mitt forarbeid til flipping. Til min skrekk oppdaget jeg dessverre at Educreations ikke var å finne på Android. Synd. Da ble det et lite søk for å finne lignende alternativ. Leter litt på nett, googler med «Educreations alternative», «better than educreations» for å finne mulige tester der man skriver om fordeler og ulemper ved lignende program. Etter litt leting finner jeg at 2 steder har nevnt Explain Everything som et bedre alternativ og det støttes i tillegg på Android. Jeg har heldigvis fulgt med ganske nøye med 2 applikasjoner som sjekker når andre applikasjoner blir gratis. Explain Everything er derfor lastet ned i en av disse gratis-syklusene som har til hensikt å få flere til å teste ut. Da har vi et program som er greit å bruke.

Da har det gått med ca. 2 timer med forarbeid for å sikre at en kan starte med et første forsøk på å flippe klasserommet.  Jeg har brukt mitt PLN (Personal Learning Network) fra Smart Læring til å få innspill til å innhente litt tips.

 

Lærerblogg

Første blogginnlegg til en kollega i kurset Smart Læring. Gratulerer med blogginnlegg og guts nok til å utvikle sin praksis som smart lærer.

NCs lærerblog

I anledning mooc/nettkurset smartlæring ved NTNU, har jeg nå opprettet en lærerblogg. Det har vært i tankene en stund, men veldig kjekt med et dytt som førte til at jeg nå gjør alvor av det.

Kurset har utgangspunkt i samfunnsendringer som følge av den digitale utviklingen med web2.0 og sosiale medier, og hvordan dette påvirker og endrer måten vi lærer på. Istedenfor å bare se på hvordan man kan bruke IKT som verktøy, søker kurset å utforske om det kan utvikles nye læringsprosesser og måter å skape kunnskap på.

Jeg synes kurset virket svært interessant og meldte meg derfor på. Jeg kan nok kjenne meg igjen i å tenke på IKT som verktøy i allerede eksisterende læreprosesser. Derfor er det givende å bli utfordret av større og videre perspektiver om hvordan man utnytter de nye mulighetene som fins. Så langt har det vært givende, både å lese boka og å…

Vis opprinnelig innlegg 35 ord igjen

En time med Smart Læring

Siden man er med på Smart Læring MOOC, så er det betimelig med et lite utdrag av en time. Så kan man kommentere og reflektere sammen med meg om undervisning hvis man vil.

Jeg leste nettopp bloggen til Hernesvold og jeg var enig i mye av årsaken til at jeg blogger. En snakker om personlige lærenettverk, og for meg er blogg og twitter blitt det etterhvert. Det har tatt tid å skjønne greia med blogging og twitring, men når det først løsner er det virkelig mye bra som kommer ut av det.

Siden vi skal snakke litt om hvordan man driver sin undervisning og grunner til at man gjør mye av det man gjør, så er dette noe som jeg håper kan engasjere et par andre smarte lærere på kurset. Diskusjoner er gode, for de hjelper en med å reflektere og tenke litt annerledes enn man gjør alene.

1 time i matematikk, tema statistikk. Hva skjer?

Starter med den obligatoriske «Hei, værsågod sitt». Fravær noteres i It’s Learning og endel informasjon på papir fra andre lærere (Kan de ikke gi informasjon i egne timer?). Presentasjon av min praksisstudent fra PLU. I tillegg har jeg med 2 Vektorstudenter som bidrar til å gjøre matematikktimene til mer rolige økter for meg. 2 ekstra lærere monner når en skal sjekke elevarbeid og snakke litt med elevene om arbeidet de gjør. Det er samtalene med elevene som gjør det mulig for meg å gi tilbakemelding som er effektiv. Å få rose dem for det de skjønner og støtte dem i det de sliter med. Samtidig får jeg en god pekepinn på hva de trenger litt ekstra gjennomgang på. For dette temaet er det klart at en gjennomgang av sektordiagram bør prioriteres til neste time. Mye rart å se i bøker og når en har problem med prosentregning blir det ikke bedre når en innfører en regel om å gange med 3,6 for å finne grader. Alt er så enkelt når man forstår og lærebokforfattere forstår ofte det de skal forklare.

Som lærer er jeg ingen tilhenger av regler. Formler for å anvende er greit, men regler som skal pugges med eneste formål å fylle inn riktige tall bidrar sjelden til læring. En læresamtale kan utrette underverker for en som er lite stø i prosent og ikke skjønner poenget med å finne gradene av en sirkel. En regel i boka kan i beste fall anvendes, selv om man ikke har peiling på hvorfor man gjør dette.

Ekstra ressurser, tid til å snakke med elever. Check! Har allerede planlagt en Kahoot som de får siste 10-15 min. Dette skal være et ledd i en formativ vurdering der jeg får en indikasjon på hvor mye de har lært. 12 spørsmål om statistikk. Forrige uke fikk de 10 spørsmål. Jeg har endret de fleste så en ikke kan gå på autopilot og lagt til 2 nye.

Får gjennomført 10 leksesjekk/læresamtaler og Kahoot går bra. Kahoot er et quizprogram som fungerer som en gøyal prøve. Fordelen er at jeg som lærer kan stoppe underveis og spørre, samt etterpå se gjennom en Excelfil med individuelle resultat. Mange sliter fortsatt med forskjell mellom histogram og søylediagram. Noe småplukk med variasjonsbredde og litt kluss med å beregne median (Glemmer å sortere verdier i stigende rekkefølge). Vil man bruke denne testen, så kan dere søke etter dagrklerer på Kahoot.

Alt i alt 45 effektive minutter med læringssamtaler, leksesjekk og underveisvurdering. Neste time blir det å forklare sektordiagram grundig og litt repetisjon på histogram og regning med median.